a) Fixsen
Dean Fixsen og hans kolleger har i mange år studert innovasjon og implementering. I 2005 presenterte de modellen ovenfor. Denne modellen er oversatt til norsk av dosent Pål Roland.
Modellen viser kjerneelementer i et implementeringsarbeid, altså arbeidet med å innføre en ferdig utviklet praksis eller metode i en virksomhet, for eksempel et sykehus eller en skole. Fixsen og kolleger skriver at modellen er et konseptuelt rammeverk for "implementation of well-defined programs and practices" (Fixsen, 2005, s. 12).
5 komponenter ved implementeringsarbeid
Modellen har fem tydelige komponenter. I Pål Rolands oversettelse (modellen ovenfor) er tre komponenter representert med hver sitt fargede rektangel.
Begrepet kilden brukes om den intervensjonen som skal gjennomføres. Dette er kjerneelementene som skal implementeres, altså den praksisen, de aktivitetene eller det programmet som en kommune eller en skole ønsker å innføre. Et kjerneelement kan for eksempel være å planlegge og organisere tverrfaglige uker ved hjelp av verktøyet OneNote, innføre en felles plan for leseopplæringen, bruke vertikale tavler, eller innføre et bestemt anti-mobbeprogram.
Destinasjonen representerer det profesjonelle fellesskapet som endringen skal skje innenfor, altså de personene som skal lære seg nye kjernekomponenter. I profesjonsfellesskapet på en skole er dette de ansatte.
Kommunikasjonsforbindelsen er koblingen (kommunikasjonen) mellom kilden og destinasjonen. Kommunikasjonsforbindelsen består av "individer eller grupper som arbeider aktivt med å implementere den definerte endringen med lojalitet» (Roland, 2015, s. 22). For å kunne nå målet om å innføre en kjernekomponent, er kommunikasjonsforbindelsen helt avgjørende.
De to siste komponentene er feedback og kultur og påvirkning. Feedback er informasjon om hvordan individer og grupper mestrer det nye, mens kultur og påvirkning (influence) er sammenhengen og omgivelsene som implementeringen foregår innenfor. Dette kan være sosiale, økonomiske, politiske, historiske og psykologiske faktorer som direkte eller indirekte påvirker personer, organisasjoner og systemer.
Fixsen og kolleger presenterer modellen med ulik grad av detaljer. Slik ser modellen ut i sin enkleste form:
Trening, veiledning og administrativ støtte
Fixsens modell peker på fem viktige komponenter ved implementering. Vi velger i denne teksten å vie kommunikasjonsforbindelsen størst oppmerksomhet.
Pål Roland legger vekt på at uten en aktiv og levende kommunikasjonsforbindelse, for eksempel en utviklingsgruppe på en skole, er det vanskelig å jobbe med kjernekomponentene i profesjonsfellesskapet i den enkelte virksomheten. Det er helt avgjørende at det bygges kapasitet i kommunikasjonsforbindelsen.
Fixsen og hans kolleger påpeker at kommunikasjonsforbindelsen består av trening, veiledning og administrativ støtte. Det er dette som driver implementeringen
Modellen sier dermed at for at en endring skal skje på en skole, må de ansatte få tid og anledning til å trene på det nye de skal gjøre. De trenger å lære når, hvor, hvordan og med hvem de skal bruke den nye tilnærmingen eller metoden de lærer. De må få tid og anledning til å øve på det som er nytt og de må få instruksjon og veiledning fra veiledere.
På grunnlag av Joyce og Showers (2002) påpeker Fixsen og kolleger at det er veiledning i klasserommet som fører til at lærere tar i bruk nye metoder (Fixsen et al, 2005, s. 30). Det er ikke nok at eksperter instruerer lærere og viser dem hva de skal gjøre. Det er heller ikke nok at lærer får anledning til å trene på det som er nytt. Nei, de må få veiledning på sin egen praksis i klasserommet.
Bakgrunn og opphav
Boka som danner grunnlag for denne teksten, ble publisert i 2005. En bakenforliggende faktor for Fixsen og hans kollegers arbeid er gapet mellom evidensbasert kunnskap og praksis. Moderne samfunn har stor kunnskap om hva som er gode behandlingsformer, både innen helse, sosialt arbeid, utdanning og annet. Men det varierer i hvor stor grad praksis bygger på denne kunnskapen (Fixsen et alt, 2005, s. 2). Fixsen og kolleger har som intensjon å forstå hvordan evidensbaserte intervensjonsprogrammer fungerer, og boka bygger på reviewer, altså kartlegginger og sammenstillinger, av forskningslitteratur om implementering.
Ved implementering er praksisen (metodene) som skal innføres, utviklet utenfor virksomheten der den skal innføres. Eksempler fra utdanningsfeltet kan være når en skole ønsker å innføre undervisningsmetoder som er utviklet av forskere. Se også teksten "Hvor kommer ideer og løsninger fra?".
Oppsummering
I innledningen til boka fra 2005 gjør forfatterne følgende oppsummering (Fixsen et al, 2005, s. iv, vår oversettelse):
"Grunnleggende sett fremstår implementering mest vellykket når:
- Nøye utvalgte praktikere får koordinert trening, veiledning og hyppige tilbakemelding på sine prestasjoner
- Organisasjoner sørger for nødvendig infrastruktur for hyppig trening, dyktig instruksjon og veiledning og jevnlige evalueringer av både prosess og resultat
- Lokalmiljø og brukere er fullt involvert i utvelgelse og evaluering av programmer og praksis
- Staten og nasjonal finansiering, politiske beslutninger og reguleringer skaper gjestfrie miljøer for implementering"
b) Miles
Mathew Miles, som er omtalt i teksten "Vær bevisst hvor dere er i prosessen", peker på følgende faktorer som bidrar til suksessfull implementering (Hopkins, 2002):
- tydelig ansvar for orkestrering/koordinering
- delt kontroll over implementeringen (top-down er ikke OK på dette stadiet)
- godt arbeid mellom hierarkiske nivåer og gode relasjoner
- myndiggjøring av både enkeltpersoner og institusjonen
- balanse (mix) mellom press, insistering på å gjøre "de rette tingene" og støtte
- adekvat og vedvarende utvikling av ansatte og administrativ støtte
- belønning av deltakere tidlig i prosessen
Referanser
Fixsen, D., Naoom, S., Blase, K., Friedman, R. & Wallace, F. (2005). Implementation Research: A Synthesis of the Literature. University of South Florida.
Hopkins, D. (2002) The Evolution of Strategies for Educational Change: Implications for Higher Education. LTSN Generic Centre
Joyce, B. & Showers, B. (2002). Student Achievement Through Staff Developement, 3rd ed. Association for Supervision and Curriculum Developement.
Roland, P. & Westergård, E. (red.) (2015) Implementering. Å omsette teorier, aktiviteter og strukturer i praksis. Universitetsforlaget
Roland, P., Hye, L. & Øgård, M. (red.) (2023.). Kapasitetsbygging i barnehage, skole og PPT. Cappelen Damm Akademisk.